Foreldelsesfellen – foreldelse av garantikrav

Når et krav er foreldet, innebærer det at den som opprinnelig hadde et rettmessig krav, mister retten til oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 24. Foreldelsesreglene kan dermed føre til at krav som ellers ville vært berettigede, likevel faller bort fordi frister ikke er overholdt. Man kan også miste et rettmessig krav før det foreldes etter foreldelsesloven, fordi man ikke har meldt det tidsnok (de relative reklamasjonsfristene).

I vår behandling av garantikrav ser vi ofte at krav som i utgangspunktet kunne gitt rett til utbetaling, ikke kommer til utbetaling fordi kravet meldes for sent, eller fordi nødvendige fristavbrytende skritt ikke er gjort i tide og derfor foreldet etter foreldelsesreglene.

Vi opplever også at både jurister og ikke‑jurister legger til grunn at forsikringsavtalelovens særregler om foreldelse gjelder for garantikrav. Dette er imidlertid ikke riktig. Etter forsikringsavtaleloven § 2‑1 fjerde ledd gjelder ikke lovens tredje del, som inneholder særreglene om foreldelse, for kausjonsforsikring.

I denne artikkelen vil vi kun redegjøre for foreldelsesreglene og vil ikke gå videre inn på de relative reklamasjonsfristene.

For å utsette eller unngå foreldelse, kan dette som hovedregel gjøres på følgende måter:

• Erkjennelse, jf. foreldelsesloven § 14

• Rettslige skritt, jf. foreldelsesloven § 15

• Prosessvarsel, jf. foreldelsesloven § 19

• Avtale om utsatt foreldelse, jf. foreldelsesloven § 28

Foreldelse av et kontraktsrettslig krav
I norsk rett er hovedregelen at foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 2. For krav utenfor kontrakt, er dette normalt tre år fra skadetidspunktet. For kontraktsrettslige krav stiller dette seg imidlertid annerledes.

Krav foreldes som hovedregel tre år etter «misligholdet inntrer», jf. foreldelsesloven § 3. Når det gjelder feil på leiligheter, hus eller næringsbygg vil feil og mangler nødvendigvis ha sin årsak i noe som var galt da eiendommen ble overlevert. Høyesterett har i HR-2006-2155-A (Asker Politistasjon) og Rt-2002-696 slått fast at foreldelsesfristen løper fra da overleveringen fant sted, ikke fra det tidspunktet feilen oppdages.

Det foreligger en ettårig tilleggsfrist for skjulte feil og mangler, men dette vil ikke gjennomgås her.

På bakgrunn av dette kan det slås fast at hovedregelen i norsk rett er at kontraktsrettslige krav foreldes tre år etter overleveringen av eiendommen eller kontraktsgjenstanden.

Hvorfor finnes foreldelsesreglene?
Foreldelsesreglene er først og fremst etablert for å beskytte den som kan holdes ansvarlig. I både næringslivet og privatlivet er det ikke rimelig at potensielle krav kan forfølges i ubegrenset tid. Verken en entreprenør som har solgt en bolig, eller en privatperson som har solgt en bil, skal måtte leve med evig usikkerhet om gamle krav kan dukke opp mange år senere. Lovgiver har derfor fastsatt at krav faller bort dersom kreditor ikke handler innen en bestemt frist.

Av forarbeidene til foreldelsesloven fremgår det også at reglene «antas å ville bidra til at eventuelle krav fremmes hurtigere». Foreldelsesreglene skal altså både skape forutsigbarhet for den ansvarlige og stimulere kreditor til å forfølge krav innen rimelig tid.

Forholdet mellom foreldelses- og de absolutte reklamasjonsreglene
Flere lover gir forbrukere en femårig reklamasjonsfrist, se for eksempel bustadoppføringslova § 30, avhendingsloven § 4-19 og håndverkertjenesteloven § 22.

NS 8407 pkt. 42.2.2 gir byggherren en femårig frist til å reklamere til sin totalentreprenør. NS 8415 gir hovedentreprenøren en lik frist til å reklamere overfor sin underentreprenør. NS 8418 gir totalentreprenøren en frist på fem år og en måned på å reklamere til totalunderentreprenør fem beregnet fra overtakelsen.

 Allikevel fremgår det av de ovennevnte lovene og kontraktene at retten til å gjøre en mangel gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler. Dette innebærer at, til tross for at det er oppstilt en femårig frist i lovverket og standardkontraktene, vil de fleste krav vil gå tapt nøyaktig tre år etter overtakelsen fant sted.

I Crawford and Company har vi behandlet tusenvis av garantikrav, og vår erfaring er at foreldelsesloven ofte fremstår som et urimelig argument for å avslå krav på utbetaling. Dette fordi flere har forholdt seg til femårsfristen nevnt i loven eller i kontrakten, uten å ha sett henvisningen til foreldelsesloven.

Foreldelsesloven § 7
Både NS-kontrakter, bustadoppføringsloven og avhendingsloven stiller krav til at garantier som stilles skal være selvskyldnerkausjoner. Selv disse økonomiske sikkerhetsstillelsene kalles garanti, er en slik garanti i juridisk sammenheng å anse som en kausjon.

Foreldelsesloven § 7 inneholder en egen regel om foreldelse av kausjonskrav. Det følger av foreldelsesloven § 7 at:

“Når en fordring er sikret ved kausjon eller tilsvarende garanti, regnes foreldelsesfristen i forhold til garantisten etter de samme regler som gjelder for hovedfordringen. Det er uten betydning for beregningen at oppfyllelse ikke kan kreves hos garantisten før betaling forgjeves er søkt hos hovedskyldneren eller at garantien for øvrig har subsidiær karakter.”

Bestemmelsen innebærer at krav under en garanti foreldes etter samme regler som hovedfordringen. Hovedfordringen er det kravet som den berettigede har mot den som garantien er stilt for, typisk en utbygger, entreprenør eller håndverker.

Siden krav mot slike aktører som hovedregel foreldes tre år etter overlevering av kontraktsgjenstanden, foreldes også kravet mot garantisten på samme tidspunkt.

Foreldelsesregelen er streng: Selv om det fremgår av garantidokumentet at kravet først må prøves mot hovedskyldneren, eller at garantien er subsidiær, påvirker ikke dette fristberegningen. Garantistens ansvar løper parallelt med hovedfordringen, uavhengig av når garantien faktisk kan gjøres gjeldende.

For å unngå foreldelse av et krav mot garantisten, må det derfor foretas fristavbrytende skritt før hovedkravet foreldes. I praksis betyr dette at den som vurderer å fremme et krav, som hovedregel må iverksette fristavbrytende tiltak senest tre år etter overlevering av kontraktsgjenstanden.

Retts- og nemndspraksis
Høyesterett la i HR‑1997‑42‑A til grunn at foreldelsesfristen for et garantikrav utløper tre år etter overlevering, og presiserte at kreditors krav kan foreldes «om han ikke sørger for å avbryte fristen også i forhold til garantisten». Dette slår fast at garantikrav ikke lever lenger enn hovedkravet dersom fristavbrudd ikke foretas mot begge.

I Oslo tingretts dom TOSLO‑2025‑78298 kom retten til at flere garantikrav var foreldet. Tingretten uttalte:

«Fristen starter da misligholdet inntrer. Her vil det si at den startet ved overtagelse av leilighetene. […] Fristen avbrytes når fordringshaveren tar rettslig skritt mot skyldneren for å få dom, det vil si forliksklage eller stevning.»

Selv om tingretten ikke eksplisitt viser til foreldelsesloven § 7, bygger den klart på samme prinsipp: Krav under garantien foreldes tre år etter overtakelsen, og kreditor må iverksette rettslige skritt for å hindre bortfall av garantikravet.

Finansklagenemnda kom til samme resultat i FINKN‑2021‑1035, hvor et garantikrav ble ansett foreldet:

«Krav mot garantisten er også gjenstand for foreldelse, på samme måten som krav mot utbyggeren. Det følger av foreldelsesl. § 7 at foreldelse av krav mot garantisten følger samme regler som foreldelse av krav mot utbyggeren. Avbrytelse av foreldelse skjer ved saksanlegg mot garantisten etter § 15, eller ved klage til Finansklagenemnda etter § 16. Krav mot garantisten vil i alle tilfelle være foreldet når kravet mot hovedskyldneren er foreldet.»

Praksis fra både domstolene og Finansklagenemnda viser dermed klart at krav under en garanti foreldes på samme tidspunkt som hovedfordringen, og at foreldelse kan inntre selv om reklamasjonsfrister eller garantitider etter kontrakt ennå ikke er løpt ut. Videre viser uttalelsene at det er nødvendig å foreta rettslige fristavbrytende skritt direkte mot garantisten for å forhindre at garantikravet faller bort.

Oppsummering
Foreldelsesreglene får avgjørende betydning for garantikrav, og både lovgivning, rettspraksis og nemndspraksis viser et tydelig og konsekvent mønster: Krav under en garanti foreldes samtidig med hovedfordringen, som hovedregel er tre år etter overtakelsen. Dette gjelder uavhengig av reklamasjonsfrister, garantitider, subsidiære garantivilkår eller når kravet faktisk kan rettes mot garantisten.

For å hindre at kravet går tapt, må den berettigede derfor sørge for fristavbrytende skritt direkte mot garantisten før foreldelsesfristen utløper. Erfaringen fra Crawford viser at mange mister ellers berettigede krav nettopp fordi dette ikke gjøres i tide. Foreldelsesloven fremstår derfor streng – men den er også tydelig. For å bevare et garantikrav, må kreditor derfor handle innen treårsfristen.

Isak Brean

Claims Handler
isak.brean@crawco.no
+47 456 50 492